Ørret (taimen)

I elver på Kolahalvøya fra Barentshavet og Kvitsjøen nesten samtidig med laks kommer for gyting en annen type laks, kalt i Nord — ørret (på russisk trykk på første stavelse), eller vanlig ørret (Salmo trutta).

På samisk er ørret — høres ut som «kuvch.»

Cirka tretti geografiske navn i Russisk Lappland er basert på navnet kumzha (kuvch). Man kan treffe Kumzhi-varaki og Kumozha tundra og Kumuzh øya (på Ekostrovskaya Imandra). I bassenget av Kitsa elva, i nærheten av Kuvyavr innsjøen (Kumzhevoe innsjøen), steiler fjellet Kuvchuayvench (Kumuzhya fjellet). Både koller og fjell ble oppkalt etter bekker, elver og innsjøer.

Ørret likner på laks veldig mye, men utmerker seg fra den i farge og noen andre kjennemerker. Ved inngangen fra sjøen i elva ørrets har en lys sølv skjell, hvor både over og under sidelinjen i en masse mørke flekker av uregelmessig form (noen ganger X-formet). På sidene av hodet og på ryggfinne er flekker runde i form. Halefinne og ryggfinne er mørke grå, andre — lysere. Skjellen på halen er mindre enn på sidene.

Det treffes også i Finskebukta, hvor det heter taimen.

En av de enkleste måtene av forskjellene kan bli en mulighet til å holde laksen med hånd i halen og umulighet å gjøre dette med ørret, fordi lang og smal hale stengel av laks lar å bruke ytre stråler av halefinnen som en slags «skuldre» å støtte armen. Her er de viktigste kjennemerker, som kan hjelpe uten spesielle studier å skjelne mellom voksen laks og ørret så lenge de ikke er gått i elva og har en sølv farge.

Ørret vokser ikke til en slik størrelse som laks; gjennomsnittlig vekt i vårt reservoar er til 3 kg, og ørret som veier 4-5 kg er en uforglemmelig trofé for fisker. Derfor i sammenligning med laks, er ørret av mindre sportinteresse. Gastronomiske egenskaper av ørret er også noe lavere enn hos laks.

Stor ørret — en ekte leopard i lokalvann, fordi den ikke er bare gul, flekket og med store tenner, men også resende i sin villskap som en gal katt, overgår i kraften enda en endimensjonal laks. Ikke for ingenting er det spesialisert fisketurer for utlendinger på Kolahalvøya, hvor målet av jakten er ørret litt over 3 kg, som finnes fortsatt i elvene, til munningen av som kan nås på Verhnetulomsk reservoaret, for eksempel, på sin eller leid båt fra parkeringsplass av landklubb vannmotor transport «Ristikent».

Ørret stiger ikke veldig langt opp i elva for gyting. Grensen av dens bevegelse opp elva kan betraktes som den første store terskler av 1 — 2 km, det kan ikke overvinne ørret. Vanligvis svømmer den i bunnen av elven — nærmere til munning og i munning. Ørret fanges på de steder hvor laksen, hovedsakelig i den nedre delen av elva i ca 10 — 12 km fra munning. Fort men rolig strøm, som grenser med sterk strøm, med tilstedeværelse av store steiner, og med tilstrekkelig dybde (opp til 2 — 2,5 m) — er perfekt sted for å fange ørret på kastesluk, fluefiske, sbirulino (bombarda)og vanlig fiskestang.

I elver svømmer ørret i den lyse sølvkjole og gyter i områder med grus og sandig jord med vanntemperaturen 2-6 °C. Snart ørret begynner å bli mørk i fargen, er svarte flekker på kroppen øker, og ofte dannes det rundt dem rødlig holk, magen blir gul-grå farge.

Hanner har økte kjever, og på enden av den nedre kjeve utvikler en krok som går inn i fordypningen av den øvre kjeven. Øker høyden av fisken, finnestråler blir tykkere og tidligere lett løst skjell nedsenker i huden. Denne transformasjonen av fisk er kalt «losjanie», derfor voksne menn — heter «lokch».

Fisk som har gytt mister vekt veldig mye, blit tynne (tidligere malt i oransje eller rød kropp muskler blir lysere), og mister den gamle smaken. En del av fisken dør, men noen, kalt «Walchak» overvintrer i dype deler av elva, og i løpet av våren, under vårflommen, svømmer tilbake i reservoaret.

Foruten stor gjedde, finnes det få naturlige fiender for voksen ørret. I elva blir fisk noen ganger bytte til oter, som er spesielt glad i å bosette seg i nærheten av elver, rike på laksefisk, og med utrolig hendighet jakter på disse sterke og smidige fisk.

Ørret som laks, er rovfisk med fødsel og begynner å jage etter sluk allerede i barndom. Den lever hovedsakelig av fisk: sik, krøkle, lagesild, og andre små fisk, men avskyr ikke og krepseaktige.

I mange elver som munner inn i Verhnetulomsk reservoaret, kan ørret bli fanget på lokkemat, pilk eller flue. Veldig effektiv er fange på orm og maggot, spesielt på høyt gjørmet vann. Og i rent elvevann er mer praktisk å fange ørret med en liten kastesluk med en liten sluk nummer 3,4, for eksempel Blue Fox (Blue Fox), eller med vibrerende Daiwa (Daiwa Salmon). For lavt vann, er det bedre å bruke Quill Minnow pilk, og du må kaste det oppstrøms.

Om sommeren, når vannet i elva er lavt, er det på tide å fiske på flue. Og selv om ørret fanges på flue i dagslys utmerket, når vannet er litt grumset, den beste tiden for å fiske er fortsatt natt, når stimer av ørret, svømmer fra hemmelige asyl, sklir i det klare vannet i håp om å fange en flue.

I lavt vann fungerer ikke så bra små ørret agn, for eksempel Butcher eller Peter Ross, bindet til kroken nummer ti. Under normale forhold, mer effektive er stort fly Blackie og Magisk fly. De kan fiskes med svømmende eller fiskesnøre, som trekker flue gjennom strømmen.

Type av lokkemat, sluk, deres utstyr, fisketeknikk — det samme som for å fange laks, men størrelse av ørret gjør det mulig å lette kastesluk takkelasje. For eksempel, ledning styrke kan reduseres til 7-8 kg, og dets lengde kan man redusere til 100 — 120 m.

Men i det Verhnetulomsk reservoaret finnes det alt som trenges for å fange stor ørret, for eksempel med trolling, både med seilfly og med downriggers: lengden av reservoaret opp til 130 km, maksimal bredde på 40 km, dybden på opptil 40 m og trestammer langs kysten, og utallige dype deler og øyer med steinodder, gamle leier av elver og innsjøer som eksisterte fra uminnelige tider til fylling av reservoaret i 1965.

Beskyttelses tiltak av stor ørret skiller seg ikke fra laks handling. Små ørret, fått på krokken begynner å spinne rundt sin lengdeakse uten å stoppe disse bevegelsene til stranden.

Merket ørret — er ikke en fanget fisk. Ofte sølv torpedo kommer av under avspilling av, hovedsakelig på grunn av den karakteristiske rotasjoner og høye «lys» når ørret kommer til overflate. Kaster vil være mindre hvis du setter andre splittringen mellom sluk og T-rør, som vil kompensere sterke rotasjoner av ørret.

Den første ørretfiske begynner fra våren og slutter med nærmere til 15 — 20 juni; andre og mer effektiv fiske fortsetter fra midten av august og til slutten av oktober, og under gunstige forhold — før den første isen, vanligvis i slutten av november. Biting av ørret avhenger av meteorologiske forhold og tid på dagen; i denne henseende er den nesten identisk med laksebitt.

Ifølge steder hvor ørret bor er det vanligvis å bevilge noen former av ørret-elve, innsjø, innsjø — elve, eller vandrende (hav).

Før det ble bygget Verhnetulomsk vannkraften i 1965 ørret fra Kolabukta gikk oppover sammen med laks på elva Tuloma i Not — innsjøen, og allerede derfra svømte i mange elver og bekker for å gyte. I disse dager, var det mye ørret i Not — innsjøen og er ganske ofte kunna man treffe ørret 75-80 cm i lengde og den veide opp til 7,6 kg.

I våre dager på grunn av den nesten ikke fungerende fisketrapp i Verhnetulomsk vannkraften og uvirksomhet av lokale myndigheter i reservoaret treffes det ikke lenger ørret og desto mer laks. Derfor fritidsfiskeentusiaster har alle sjanser til å fange bare innsjø ørret med vekten ikke mer enn 5 kg.

Finske eksperter nylig erklærte at de er ferdige å bygge i den nye Verhnetulomsk vannkraftverken ny fisketrapp kanal utenom vannkraftverken. Med tanke på at flere elver som munner inn i reservoaret, slik som Girvas, Nota, Yavr, Lotta og andre tar sine opprinnelser fra Finland, våre nordlige naboer er fedige til å investere i bygging store midler: bare på design og teknikk de har planer å bevilge 450 000 euro, og om lag tre millioner euro — bent for bygging av fisketrapp.