Historien av steder >

Språk og alfabetet til samer

Språk og alfabetet til samer

Samiske språk ( Det russiske Lapland )

Samer fra Notozero og Songelsk kommunene snakket notozero dialekten av skoltesamisk. I det russiske Lappland er det nå kun én morsmålsbruker igjen, nemlig Gerasimmov Aleksandr Ivanovitsj fra den gamle sameslekten Gerasimov. Aleksandr Ivanovitsj bor nå i Øvre Tuloma, mens han ble født i et finsk-samisk tettsted Ristikent (Notozero kommune), som ble oversvømmet ved dannelse av Øvre Tuloma vannreservoaret.

I tillegg til Notozero dialekten finnes det flere dialekten i skoltesamisk i Russland: akkalasamisk, tersamisk (Yokan), imandersamisk og kildinsamisk.

Finske etnografer og lingvister har utført feltarbeid, og fant ut at samer på Kolahalvøya snakker 3 eller 4 helt forskjellige målformer eller dialekter. Det finnes overganger mellom dem, men forskjellene er noen ganger så store at språkene er neppe gjensidig forståelige, som for eksempel målformene fra Ponoj og Lovozero. Kildinsamisk danner en overgang til vestsamiske dilekter, der notozero dialekten blir regnet for den mest klangfulle, så og si ”Parisdialekt”. Selv en som ikke kan samisk blir forbauset over dens lange lyder, som ligner på froskekvekking. Imandersamisk høres derimot veldig behagelig ut og ligner på fuglekvitring, spesielt når kvinnene snakker. Finske og russiske samiske språk har ikke noe til felles, bortsett fra opphav.

Samisk alfabet

Det første samiske alfabetet ble basert på det latinske. Men en del av det Nye Testamentet, nemlig Evangeliet etter Matteus, ble for første gang oversatt til skoltesamisk med russisk alfabetet. Oversettelsen ble utført og utgitt i 1894 av en russisk ortodoks prest i St. Boris og Gleb Kirka som ligger på grensen mot Norge, og grunnskolelærer i Pasvik kommunen

Første sovjetiske forsøk på å danne et samisk skriftspråk går tilbake til slutten av 1920-årene. I 1931 har man utarbeidet og vedtatt et alfabet basert på latisk, som samsvarte til alfabetene brukt av andre nordlige folk. I 1933 og 1934 gikk den gjennom noen reformer.

Alfabetet basert på det kirilliske ble vedtatt i 1937. Den inneholdt alle russiske bokstaver unntatt Щ щ /sjtsj/, og også en digraf Нг нг /ŋ/. Det ble utgitt en abs-bok med denne skriftmåten. Men så stoppet man å utgi bøker på samisk for en lang periode. I 1970-årene tok man igjen opp spørsmålet om å gjenopprette det samiske skriftspråket. Det ble utarbeidet og vedtatt et nytt alfabet i 1982.

Den halvbløte tegnen Ҍ (brukt på slutten av ord og foran konsonanter) og bokstavene ӓ, ӭ skal betegne at de foranstilte «д», «т», «н» er halvmyke.

Samisk i andre land

Ordliste